Da jeg fikk muligheten til å reise til Tyskland på Sommelier Summer Class 2026 sammen med vinfolk fra hele verden, trodde jeg først og fremst at dette skulle handle om vin.
Det gjorde det.
Men det handlet minst like mye om mennesker.
Om historie.
Om kultur.
Og om å forstå hvorfor tysk vin er så mye mer enn Riesling.
Fra Arendal til Rheinhessen
Turen startet tidlig. Veldig tidlig.
Alarmen ringte mens de fleste hjemme i Arendal fortsatt sov.
Foran meg ventet fem dager med vingårdsbesøk, forelesninger, smakinger, byvandringer og møter med mennesker fra Kina, Singapore, USA, Finland, England, Canada og mange andre land.
Det tok ikke mange timene før jeg skjønte at dette kom til å bli noe helt spesielt.
Vi smakte sekt laget på Riesling, Scheurebe og Spätburgunder.
Vi lærte om tradisjonell metode, om lagring på bunnfall og om produsenter som jobber på et nivå som tåler sammenligning med langt mer kjente områder.
Og vi fikk se et historisk maleri hvor en kork skyter opp av flasken – et lite øyeblikk som sier mye om hvordan musserende vin har fascinert mennesker gjennom flere hundre år.
Den største overraskelsen
Hvis noen hadde spurt meg før turen hva jeg gledet meg mest til, hadde jeg sannsynligvis svart Riesling.
Og ja – Riesling leverte.
Men den største overraskelsen var egentlig noe helt annet.
Chardonnay.
Jeg hadde ikke forventet å finne så mange chardonnay-viner på så høyt nivå. Flere av vinene vi smakte hadde en kvalitet som gjorde at tankene gikk rett til Burgund. Ikke fordi de prøvde å kopiere Burgund, men fordi de hadde samme kombinasjon av presisjon, mineralitet, balanse og lagringspotensial.
Det samme gjelder Weissburgunder (Pinot Blanc).
Dette er en drue som kanskje ikke får like mye oppmerksomhet som Riesling, men som imponerte meg stort. Elegant, matvennlig og med en egen evne til å kombinere friskhet og fylde.
Hvis jeg skal trekke frem én ting jeg kommer til å følge tettere fremover, så er det utviklingen av Chardonnay og Weissburgunder i Tyskland.
Rheingau og Rheinhessen – to ulike personligheter
Vi besøkte både Rheingau og Rheinhessen, og det ble tydelig hvor forskjellige regionene er.
Rheingau er klassisk.
Her finner du historiske slott, lange tradisjoner og noen av de mest kjente Riesling-produsentene i landet. Vinene oppleves ofte elegante, presise og litt mer aristokratiske.
Rheinhessen føles annerledes.
Større.
Mer dynamisk.
Mer eksperimenterende.
Her finner du både tradisjonsrike produsenter og unge vinmakere som utfordrer etablerte sannheter. Det er også her mye av utviklingen innen Chardonnay, Pinot Noir og moderne tysk vin skjer akkurat nå.
Begge regionene lager fantastiske viner, men de har hver sin personlighet.
Møtet med Wittmann
Et av høydepunktene på turen var besøket hos Wittmann.
For mange vininteresserte er Wittmann et navn man kjenner fra vinkart og faglitteratur. For meg var det spesielt å stå der, høre historiene og smake vinene på stedet der de blir til.
Morstein var vinen alle snakket om etterpå.
Når en gruppe med sommelierer, vinjournalister og vinfolk fra hele verden samler seg rundt én vin og diskuterer den resten av dagen, sier det ganske mye.
Besøket hos Wittmann ble et av de øyeblikkene som minner meg på hvorfor jeg begynte på sommelierutdannelsen i utgangspunktet.
For å lære.
For å forstå mer.
Og for å oppleve vin der den faktisk blir skapt.
Riesling – en drue med tusen ansikter
Gjennom hele oppholdet kom vi stadig tilbake til Riesling.
Tørr.
Halvtørr.
Søt.
Ung.
Gammel.
Fra skifer.
Fra kalk.
Fra ulike regioner.
Det som imponerte meg mest var hvor forskjellig samme drue kan uttrykke seg.
Ingen vin smakte likt.
Likevel var Riesling-signaturen alltid der.
Den friske syren.
Presisjonen.
Evnen til å kombinere eleganse og kraft.
En vin fra 1969
Et av de største øyeblikkene kom under en blindsmaking.
Vi fikk et glass foran oss uten å vite hva det var.
Mange gjettet gammelt.
Noen gjettet veldig gammelt.
Fasiten viste seg å være en Riesling Cabinet fra 1969.
57 år gammel.
Likevel levende.
Frisk.
Kompleks.
For meg ble dette et bevis på hvorfor Riesling er en av verdens virkelig store lagringsviner.
Det er sjelden man får oppleve noe slikt.
Pinot-familien
Vi brukte også mye tid på Burgunder-familien.
Spätburgunder.
Frühburgunder.
Grauburgunder.
Weißburgunder.
Chardonnay.
Plutselig falt mange brikker på plass.
Jeg har lest om disse sammenhengene tidligere, men det er noe helt annet å få forklart dem mens man samtidig har vinene i glasset.
Det er da teorien blir virkelighet.
Mainz – byen som forandret verden
Midt mellom alle vinsmakingene fikk vi også oppleve Mainz.
Johannes Gutenbergs hjemby.
Mannen som gjorde kunnskap tilgjengelig for vanlige mennesker gjennom boktrykkerkunsten.
Det var fascinerende å stå ved statuen hans og tenke på hvordan én oppfinnelse kunne forandre verden.
Vi besøkte også de berømte Nail Columns, søyler dekket av tusenvis av nagler som ble slått inn som innsamling til krigsofre.
Historien finnes overalt her.
Ikke bare i museer, men midt ute i gatene.
Madonnaene og druene
En ting jeg la merke til under byvandringene var alle Madonna-figurene.
De dukket opp overalt.
På bygninger.
I gatehjørner.
Over inngangspartier.
Flere av dem holdt drueklaser.
Det sier kanskje mer om Tyskland enn mange lange foredrag.
Vin er ikke bare en næring her.
Den er en del av kulturen, historien og identiteten.
Menneskene
Det jeg kanskje kommer til å huske aller best er menneskene.
Middagene.
Bussturene.
Diskusjonene.
Latteren.
De små samtalene mellom foredragene.
Hvordan en sommelier fra Kina tenker om tysk vin.
Hva en vinjournalist fra England ser etter i et glass.
Hvilke mat- og vinkombinasjoner som er populære i Singapore.
Eller hvorfor en amerikaner plutselig forelsker seg i Riesling.
Vin er et språk vi alle forstår, selv om vi kommer fra ulike deler av verden.
Generation Riesling – historien bak den moderne vinsuksessen
Et av seminarene vi deltok på under Sommelier Summer Class var jubileumsarrangementet "Generation Riesling – Cheers to 20 Years" i Mainz.
Her fikk vi høre historien om hvordan Tyskland har bygget opp sitt moderne vinomdømme gjennom de siste 20 årene.
Generation Riesling ble etablert av Wines of Germany for å samle unge, ambisiøse vinmakere og gi dem en internasjonal plattform. Ideen var enkel: La neste generasjon reise ut i verden, møte sommelierer, journalister og vinelskere, og fortelle historien om det nye Tyskland.
I stedet for store reklamekampanjer satset man på menneskene bak vinene.
Resultatet ser vi i dag.
Tysk Riesling har fått en sterk internasjonal posisjon, og samtidig har druer som Chardonnay, Weissburgunder og Spätburgunder oppnådd en anerkjennelse som få ville trodd for 20 år siden.
For meg var dette seminaret en viktig nøkkel til å forstå hvorfor tysk vin er der den er i dag. Det handler ikke bare om gode vinmarker og dyktige vinmakere. Det handler også om langsiktig arbeid, samarbeid og viljen til å fortelle historien om vinene til resten av verden.
Når man ser kvaliteten på vinene vi smakte denne uken, er det lett å forstå at denne satsingen har vært en suksess.
Vingårdene
Vi besøkte vingårder med lange tradisjoner og produsenter som tenker nytt.
Vi smakte Pet Nat.
Naturvin.
Klassisk Riesling.
Pinot Noir.
Silvaner.
Scheurebe.
Grüner Veltliner.
Og flere viner som aldri kommer til Norge.
Noen imponerte.
Andre utfordret.
Alle lærte oss noe.
Hva tar jeg med meg hjem?
Jeg tar med meg ny kunnskap.
Nye perspektiver.
Nye venner.
Og en enda større respekt for tysk vin.
Men kanskje viktigst av alt:
Jeg tar med meg inspirasjon.
Inspirasjon til å fortsette å lære.
Til å bli en bedre sommelier.
Til å arrangere enda bedre vinopplevelser hjemme på Havgløtt.
Og til å dele mer av det jeg opplever med dere som følger meg.
For vin handler til syvende og sist ikke om poeng eller prestisje.
Den handler om mennesker rundt et bord.
Om historier.
Om opplevelser.
Og om øyeblikk som blir til minner.
