Fredag kveld var det fullt på Havgløtt.
Ikke bare fullt av folk, men fullt av forventning. Den gode summingen som oppstår når mennesker samles rundt noe de faktisk har lyst til å være en del av.
Merete Bø tok turen fra Oslo til Arendal for å snakke om gresk vin. Det er ikke en selvfølge at nasjonale vinprofiler legger turen hit. Derfor betyr det også litt ekstra når de gjør det.
Folk kom tidlig.
Allerede en time før Merete skulle starte, var loungen fylt av gjester som hadde tatt helg. Greske bobler i glassene. Noen valgte champagne. Det var lave skuldre, latter og den typen samtaler som bare oppstår når man ikke har det travelt.
Det gjorde noe med stemningen.
Da dørene åpnet til salen, sto fire glass klare på hvert bord. De skulle fylles med smakinger fra Hellas, en liten reise i struktur, syre og jordsmonn.
Vi kjente det i rommet.
Merete tok ordet uten å ta over. Hun formidler med trygghet, men også med nysgjerrighet. Det ble snakket om Assyrtiko og vulkansk jord på Santorini. Om Xinomavro og tanninstruktur. Om hvorfor gresk vin ikke lenger er et sidespor, men en seriøs del av vinverdenen.
Mot slutten ba Merete gjestene stoppe opp et øyeblikk.
Hvilken vin traff deg mest?
Hvilken ville du tatt med deg videre?
En vin fikk mest applaus, en annen fikk overraskende mange støttespillere. Det var ikke fasit som vant, det var smak.
Det skapte ettertanke.
For det er noe eget med å bli utfordret til å mene noe selv. Ikke bare lytte, men kjenne etter.
Etter vinsmakingen ble ikke Merete stående alene på scenen. Hun gikk ned i rommet. Tok seg tid. Snakket med gjestene, ble stående lenge ved et langbord fra en vinklubb i Grimstad som hadde tatt turen. Diskusjonene fortsatte, nå uten mikrofon.
Det ble ikke en forelesning.
Det ble en samtale mellom formidler og publikum, mellom bordene, mellom glassene.
Og det er kanskje nettopp der magien ligger.
Smaken av Hellas
Vi ønsket at maten skulle speile vinene, ikke konkurrere med dem.
Fersk fisk fra brygga i Barbu, lett saltet og bakt med sitron og kapers, det ble servert sammen med ekte greske oliven og olivenolje fra Kreta. Lam og moussaka med varme kryddertoner fulgte etter, før kvelden ble rundet av med baklava, sitrusdesserter og Vin Santos fra Gaia.
Det var viktig for oss at smakene var autentiske, og at råvarene, både i glasset og på tallerkenen, faktisk snakket samme språk. Når syren i Assyrtiko møtte sitron og fisk, og når den saftige Agiorgitikoen fikk følge av lam og krydder, oppsto det nye lag. Smakene løftet hverandre.
For meg var det også ekstra fint å kunne løfte frem at hun som sto bak maten denne kvelden har bodd mange år i Hellas og kan det greske kjøkkenet på ordentlig. Det merkes når maten ikke bare er inspirert, men forankret i erfaring.
Buffeten gjorde at rommet var i bevegelse, folk hentet mer, ble sittende litt lenger og snakket med noen de ikke kjente fra før. Det er noe eget med den formen. Det skaper liv.
Hvorfor vi gjør dette
For oss handler slike kvelder om mer enn vin.
Det handler om å samle mennesker. Om å gi Arendal opplevelser man ellers kanskje ville reist til Oslo for å få. Om å bygge en kultur rundt mat og drikke som er inkluderende, men samtidig faglig solid.
Vi er stolte av at Merete ville komme.
Og vi er takknemlige for alle som fylte rommet.
Det er dere som gjør det mulig.
Hva nå?
I april inviterer vi til Planeta & Sicilia, en kveld med fem retter, fem viner og historiene bak en av Italias mest anerkjente vinprodusenter.
Kanskje var du her fredag.
Kanskje satt du hjemme og kjente at du skulle vært der.
Uansett, vi legger ut bilder fra kvelden nå. Kanskje finner du deg selv. Og kanskje finner du også neste dato du får lyst til å sette i kalenderen.
Vi sees på Havgløtt.
