Etter dagene i Bordeaux sitter både jeg og Andreas igjen med en følelse av at fransk matkultur er noe helt spesielt. Den er ikke bare “langt fremme” på kvalitet, den er en del av hverdagen, en naturlig samtale, et fellesskap. Vin og mat er rett og slett allemannseie. Franskmenn snakker om det med en stolthet og en følelse som er smittende.
Det fine er at det ikke spiller noen rolle om du sitter på en Michelin-restaurant eller en liten kafé på hjørnet. Stoltheten og kjærligheten til maten skinner gjennom uansett. De later ikke som de bryr seg, de bryr seg faktisk. Og det merkes.
Resultatet er en gastronomi som holder høyt nivå på alle plan. Vi opplevde alt fra de enkleste tavernaene til de mest sofistikerte gourmetmåltidene, og hver opplevelse hadde sin egen karakter. Ingenting var likt, alle hadde sin egen “take” på råvarene, tradisjonene og opplevelsene.
Det som slo oss mest, var hvor mye sjel de legger i alt. Hver tallerken vi fikk, føltes som et lite stykke identitet, enten det var en enkel quiche på en kafé eller en kunstferdig meny på Michelin-nivå.
Å være midt i denne kulturen var en ren glede. Det handlet ikke bare om å spise og drikke, men om å få lov til å oppleve en lidenskap som er dypt forankret i det franske.
