Denne uka har vært en sånn som minner meg på hvorfor jeg elsker å lære om vin.
Vi startet med musserende vin på studiet – og det er faktisk en liten kunst å åpne en flaske uten å sprute ned halve rommet. Men så har du Vera, som bare tar en skje, dasker til flaska og sabler den på første forsøk! Jeg filma det, og det er rett og slett et øyeblikk man blir glad av. Ekte glede og mestring.
Jeg og Andreas tok også en tur til Kristiansand, hvor vi besøkte en vinbar ytterst mot sjøen ved Kunstsiloen. Der fikk vi servert en orangevin fra Georgia – laget på den gamle måten, i store leirkrukker gravd ned i bakken. Smaken var litt annerledes, men ekte. Ikke laget for å være lett likt, men for å forstås. Det liker jeg. Vin med sjel.
Uka ble avslutta hjemme hos oss selv – på Havgløtt by Morgenfugl – med en vinlandskamp i samarbeid med Kjell-Gabriel Hendrichs. En kveld med to klassiske vinland, fire retter og ti viner. En av vinene kom fra en vingård som en gang tilhørte Michelangelo. Ja, han. Det sies at han kjøpte stedet for å sende vin til paven. Nå drives gården videre med respekt for historien – og det kjentes. Noen viner har bare en slags dybde i seg som ikke kan forklares, bare oppleves.
Det jeg sitter igjen med etter denne uka er ikke bare ny kunnskap, men en påminnelse om hvor mye vin kan romme. Ikke bare smak, men historier, steder og mennesker.
Vi snakkes neste uke!
/Trine 🍷
