På vår siste dag satte vi kursen nordover, inn i Medoc. Det føltes nesten som å følge en liten stripe av historie langs elvebredden ved Pauillac. Plutselig lå de store navnene der som perler på en snor – Margaux, Lafite, Mouton, Latour. Alle ikonene vi har lest og hørt om, side om side, midt i landskapet.
Vi stoppet og kjente på jorda i vinmarkene. Den var full av småstein, grus og grusomtrent som et naturlig dreneringssystem, og det var lett å forstå hvorfor druene trives akkurat her. Jordsmonnet var nesten like fascinerende som slottene selv, det er jo grunnlaget for hele historien og prestisjen.
Det ble en dag med både beundring og undring. Beundring over prakt og navn, og undring over hvordan dette lille området kan ha så enorm betydning for vinverden.
